Rørlegger kan bli det nye kvinneyrket

Det finnes altfor få kvinnelige rørleggere i dag. Kjønnsfordelingen i bransjen vår er så skjev at den knapt kan kalles en fordeling. To av hundre i rørbransjen er kvinner, men det er ingen grunn til at det skal fortsette slik. 

Vi må utnytte mulighetene som ligger i at opplæringen legges om, og vi må forbedre rådgivningen i skolen. Bedre kjønnsbalanse har betydning for hele samfunnet. Et arbeidsliv som ikke utnytter potensialet som ligger i halve befolkningen går glipp av halve kompetansen. 

Håndverkeryrkene sliter mest

Dessverre er min bransje, rørbransjen, kanskje den som ligger lengst etter i denne utviklingen. 98 prosent av rørleggerne er menn. At det er like galt fordelt i andre håndverksfag er en fattig trøst, og bidrar egentlig mest til å understreke problematikken. Så finnes det selvsagt eksempler på yrker nesten uten menn. Men ingen ønsker et så kjønnsdelt arbeidsliv. 

Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i 1961. I dag er én av tre prester en kvinne. Annenhver lege er en kvinne. Det er flere kvinnelige enn mannlige lektorer i videregående skole. 

I 1967 ble Ingeborg Markussen autorisert som første kvinnelige rørlegger i Norge. Etterpå har altfor få kvinner gått i hennes fotspor. 

Nettverkene gjør det mulig

Kvinnene selv ønsker å gjøre noe med det. Ingeborg-nettverket er et forum og fellesskap for kvinner i rørfaget, oppkalt etter pionéren Ingeborg Markussen. Nettverket profilerer kvinnelige rollemodeller og normaliserer kvinners plass i rørfaget. 

IT-bransjen stod overfor lignende utfordringer for ti år siden. Så ble Oda-nettverket opprettet, og med målrettet innsats er mannsdominansen snudd. Det blir stadig flere kvinner som jobber med IT. 

Liza Reisel fra Institutt for Samfunnsforskning forsker på kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Hun støtter tiltak som Ingeborg- og Oda-nettverkene.

– Nettverkene får deltakerne til å føle seg sterkere, flere gjennomfører utdanningen og dermed endres også kjønnsfordelingen, sier hun til idebanken.org. 

Ja, vi heier på Ingeborgs etterfølgere, men nettverket trenger at resten av samfunnet også tar i et tak. De neste femten årene trenger vi 4500 nye rørleggere i Norge. Skal vi fortsette å hente dem fra halve befolkningen? Nei. Så hva må vi gjøre? 

Bryte med mannskulturen

Vi må bryte ned noen stereotypier. Det er nok en mannsdominert kultur på mange byggeplasser, og det henger fortsatt noen pin-up-kalendere i brakkene. Men det er utvilsomt en endring på gang. Det digitale skiftet har truffet rørleggerfaget for fullt, og arbeidsoppgavene endrer seg hurtig. Som rørlegger er arbeidsdagen din svært variert, du må ha en analytisk tilnærming, være kreativ og ha en utpreget ordenssans. Bare innenfor vårt fag finnes det minst tjue ulike spesialiseringer og retninger.

Her er noen gode argumenter for å velge rørfaget:

• Du får utfolde deg kreativt
• Du jobber med praktiske løsninger og får se resultater
• Du finner løsninger som er nyttige for samfunnet, miljøet og enkeltmennesket
• Arbeidsmiljøet er skiftende og du er stadig på nye steder og møter nye folk
• Du får lønn under opplæring og kommer raskt ut i jobb
• Du får ryddige arbeidsforhold og jobb på dagtid i et yrke som er levedyktig

For egen del vil jeg legge til at rørleggeryrket er et springbrett mot en lang rekke attraktive jobber innen bygg og anlegg. Om jeg skal ansette ingeniører, prosjektledere eller andre i ansvarsfulle roller så spør jeg alltid først om vedkommende har erfaring fra byggeplass og yrkesfagbakgrunn. Jeg vil ha dem som kan faget i praksis og ikke bare i teorien.  

Rådgiverne på skolen må strammes opp

Se på opplæringsløpet for rørfag. For noen år tilbake ble yrkesfagene endret, og spesialiseringen startet ikke før elevene var i lære. Myndighetene er i ferd med å gjøre om på dette, og det er bra, men endringen i Kunnskapsløftet satte oss mange år tilbake. Først i år får vi tilbake opplæringsløpet med tidligere spesialisering for rørfag. 

Spesialisering betyr å drive med det man er god til eller har lyst til å drive med. Mestring gir lyst. Tidligere spesialisering betyr at elevene raskere ser at rørfaget er noe for dem. Men valget om å bli rørlegger må framsnakkes, og det er her rådgiverne i skolen kommer inn. 

Rådgivningstjenesten på skolene må nemlig strammes opp. Den typiske rådgiveren i skolen har høyere utdannelse. Er det rimelig å anta at denne rådgiveren gir råd om å ta yrkesfag? Det er ikke en karrierevei de kjenner fra egen erfaring. 

For ti år siden fortalte Sintef-forskere at bare én av tre skoler la spesielt fokus på å oppmuntre elever til å velge utradisjonelt med hensyn til kjønn. De fleste hadde det ikke. Og én av ti rådgivere svarte “vet ikke”. 

Vet ikke? Rådgivere som ikke engang vet om de oppmuntrer jenter til å bli rørleggere, tømrere eller murere? Rapporten er forstemmende lesning, og jeg er usikker på om dette har blitt noe bedre på de ti årene som har gått. Tittel på rapporten var talende: “Kjønn i skolens rådgiving - et glemt tema?” 

Etterlyser flere tiltak for å fremme yrkesfag

Hva skjedde med den rapporten? Hvilke tiltak er satt inn? I 2019 ble det opprettet et nytt valgfag som skal få elever interessert i yrkesfag, men ellers ser jeg få spor av sånt. Senere forskning har bekreftet inntrykket av mangler ved rådgivningen. Et interessant funn i forskningen er at de unge opplever rådgivningen som bedre når de blir utfordret på kjønnsroller og yrkesvalg. Det hintet må rådgiverne ta. 

Vi i bransjen må gjøre alt vi kan for å gjøre rørfaget til et kvinneyrke, men vi trenger drahjelp fra storsamfunnet, for dagens skjevfordeling er ingen tjent med.

I VB Gruppen satser vi tungt på å bygge kompetanse hos våre ansatte og mener selv at vi har gode programmer for å gjøre unge kvinner (og menn) i stand til å løse stadig mer krevende og teknologiske utfordringer i rørbransjen. 

Tusenvis skal velge riktig første mars. Jeg ønsker dem lykke til med valget. Spesielt jentene.